Advokat (fra 1848 til 1965 kalt sakfører) er beskyttet tittel på en jurist med bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk ved rettslig bistand utenfor rettergang, og opptreden som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker. I praksis spesialiserer advokater seg oftest på en bestemt type virksomhet på et avgrenset rettslig område; noen fokuserer på rådgivning i forretningsjuridiske spørsmål og opptrer sjelden ved domstolene, mens andre kan fokusere på å opptre som forsvarere i straffesaker.

Kravene til advokatbevilling forutsetter juridisk embetseksamen og, avhengig av land, praksis som advokatfullmektig eller lignende, en eksamen eller videreutdanning, eller en kombinasjon av dette. I Norge hadde advokater tradisjonelt et monopol på å yte rettslig bistand, men dette monopolet ble avskaffet med advokatloven av 2022 som legger opp til at alle jurister skal kunne yte rettslig bistand. I Norge er dette fortsatt utgangspunktet for advokatbevilling for å stille som prosessfullmektig ved domstolene; men retten kan gi andre jurister tillatelse i den enkelte sak. Per 2022 var rundt 30% av norske jurister også advokater; adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen, samtidig som tittelen «jurist» beskyttes som vanlig tittel for juridiske profesjonsutøvere som ikke utøver advokatvirksomhet.