François-René de Chateaubriand

François-René de Chateaubriand (1768–1848) var en fransk adelsmann, politiker, forfatter, diplomat og militær. Han var Frankrikes utenriksminister i perioden 1822–1824, men er i dag best kjent som forfatter. Sammen med Madame de Staël betraktes som grunnleggeren av romantikken i fransk litteratur.

Chateaubriand var høyadelig vicomte, nedstammet fra Bretagne, og var rojalist av politisk natur. Han tilhørte emigrantarmeen som bekjempet den franske revolusjonen. Han sluttet seg først til Napoléon Bonaparte, men ble senere en av Napoleons sterkeste kritikere. Sammen med Madame de Staël blir han regnet som grunnleggeren av den franske romantikken, samt en av dem som førte til at kristendommen ble gjeninnført i Frankrike under Napoléon. Han levde i en tidsalder hvor en betydelig del av intelligentsia vendte seg mot den katolske kirkens dogmer. Han forfattet et forsvar for troen i Génie du christianisme. Det var hans selvbiografi Mémoires d'outre-tombe (Minner fra hinsides graven, utgitt posthumt 1848–1850) som i dag betraktes som hans mest fullendte verk.