Alexander Fleming

Alexander Fleming (1881–1955) var en skotsk lege, mikrobiolog og farmakolog, som er mest kjent for sin oppdagelse av verdens første bredt effektive antibiotiske stoff, det antimikrobielle proteinet lysozym, som han kalte penicillin, fra sopparten Penicillium notatum. Hans oppdagelse i 1928 av det som senere ble kalt benzylpenicillin (eller penicillin G) beskrives som «den enkeltstående største seieren som noen gang er oppnådd over sykdom.» For denne oppdagelsen delte han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 med Howard Florey og Ernst Boris Chain.

Han oppdaget også enzymet lysozym fra eget neseutslipp i 1922, og sammen med det en bakterie han kalte Micrococcus Lysodeikticus, senere omdøpt til Micrococcus luteus.

Fleming arbeidet fra 1906 som bakteriolog ved St. Mary's Hospital i London. Fra 1919 var han professor i bakteriologi ved London universitet. Under den første verdenskrig vervet han seg som kaptein til det britiske hærens sanitetskorps, Royal Army Medical Corps. Han og mange av hans kolleger jobbet ved sykehusene på slagmarken ved vestfronten i Frankrike. I 1918 vendte han tilbake til St. Mary's Hospital, som var et universitetssykehus. Etter den første verdenskrigen begynte Fleming aktivt forske på anti-bakterielle midler etter å ha sett så alt for mange soldater dø som følge av infiserte skuddsår. Disse soldatene kunne blitt reddet hvis det hadde vært antibiotikum til stede i skyttergravene.

Fleming ble slått til ridder for sine vitenskapelige prestasjoner i 1944. I 1999 ble han kåret til magasinet Time liste over de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre. I 2002 ble han valgt i BBCs TV-måling for å bestemme de 100 største britene, og i 2009 ble han også kåret til tredje «største skotte» i en meningsmåling utført av fjernsynskanalen STV, bak kun Robert Burns og William Wallace.